Flux impuls

Noe helt gærent med de voksne!

27/04/2015
av Henrik B. Tschudi

Arne Næss levde et rikt liv med enkle midler. Å løpe etter det som er etterspurt, dekker ikke våre virkelige behov, sa han. Her i samtale med Henrik B. Tschudi, fra boken «Livsviktig».

arnenæss

Foto: Petter Mejlænder

FLUX: Religion og kulturhistorie er proppfulle av advarsler om penger. Hva er det som skjer når penger i seg selv får en overordnet verdi?
ARNE NÆSS: – Hvis innfallene, impulsene fra noe dypere i deg, tørker inn, går du etter det som er etterspurt. Og det som er etterspurt koster penger. Så får du det for deg at flere penger tilfredsstiller flere behov. Som filosof ser jeg penger som viktig. Men som filosof får jeg også flere innfall innenfra enn utenfra – det vil si at jeg blir lite påvirket av det som har med penger å gjøre.

– I motsetning til de fleste andre.
– Som barn så jeg mine venners foreldre komme trette hjem og gripe fatt i en avis, og vi visste at det var umulig å spørre, slik vi unge pleide å spørre hverandre – om det hadde vært moro i dag? Vi kunne ikke spørre om det hadde vært moro på jobben! Da skjønte jeg at det måtte være noe helt gærent med de voksne. Sånn måtte jeg ikke bli! Senere fikk jeg mottoet: Litt mer moden, men aldri voksen!

– Du fikk en advarsel for livet.
– Jeg så at det er et langt sprang fra virkelige behov til en etterspørsel som er diktert av påvirkning utenfra. Hos det jeg kaller hyttemennesker finner du enkelheten, få ting, gleden over slitte ting, med hver ting til sitt bruk, et lett oversiktlig mangfold. Det angår følelsene og er i pakt med følelsene, ikke fordi det er flotte ting, men fordi det er noe som er brukt lenge, noe trofast som har gitt glede. Jeg trenger ikke noe nytt. Helt i utakt med dagens rastløse kjøpemønster.

– Kanskje noen vil si: Se på naturen, full av overflod og mangfold. Jeg vil også ha et mangfold av ting rundt meg – det er naturlig!
– Da går du inn for en annen type mangfold – bare mer av noe, uten at tingene utfyller hverandre på noen harmonisk måte. På hytta har du noen få gamle kopper du er glad i og du kommer forbi et butikkvindu og sier: Se på de koppene! de flotte koppene der! Men det er et kjempeskritt derfra til å si at de må vi kjøpe! Du kan like noe og glede deg over det uten å måtte eie det. Jeg kan more meg over å gå et butikkstrøk, men det faller meg ikke inn å kjøpe. Hvorfor skulle jeg det?

– For mange er det et ulmende krav at konsum er verdifullt i seg selv, at det er en viktig del av livet å shoppe. Det kan til og med true arbeidsplasser ikke å kjøpe.
– Penger kommer inn gjennom så mange kanaler at dette presset er forståelig. Du har en indre uro, gå og kjøp noe! Men det blir helt galt. Ting skal brukes, ikke forbrukes!

– Kan denne voldsomme trangen til å fylle livet med forbruk være et surrogat for andre typer verdier?
– Som barn ble jeg oppdratt til å like de eiendelene jeg allerede hadde. Ha et forhold til tingene, fortsette å være glad i dem. Et slitt bord hadde status. Det nye hadde ingen prestisje. De som syntes å gå etter mye penger ble ofte sett litt ned på. Man har penger – men hva ellers?

– Timer omregnes i penger og vi har fått slagordet ’Tid er penger’. Vi jager stadig fortere og prøver å stappe mest mulig inn i kortest mulig tidsrom.
– Det er nok en følelse av at vi stadig er på vei til noe annet, at vi er misfornøyd der vi er. For alle som produserer er det viktig at vi er så misfornøyd at vi kaster ting. Vi sies å praktisere verdiskapende kasting! Til og med før reklamen begynner å presse. Ordet ’verdi’ blir til vår forferdelse knyttet til mengden av produserte varer – uavhengig av bruken og uavhengig av de totale omkostninger for samfunnet.

– I dag kan du knapt slå opp i en avis uten å møte ’verdiskaping’ som et honnørord.
– Det er et kolossalt misbruk av ordet ’verdi’. Min kjære bror Erling som var tankreder, sa at han ikke gikk inn for å tjene penger men for verdiskaping. Og hvordan måler du den, spurte jeg? Jo, med penger! Målestokken var klar. Da Suezkanalen en stund var stengt og båtene måtte gå helt rundt Afrika, tjente han enormt, og jeg spurte om det ikke var bedre at et mindre antall tonn olje ble fraktet over kortere avstander. Nei, da ble det mindre verdiskaping!

– Det synes som vi har gått i en felle.
– Ut fra en forestilling om knapphet går kreftene med til å øke produktiviteten og tilbudet. Det er utrolig mye intelligens og toppflinke folk som går inn i markedsføring. Reklamen virker, og folk kjøper mer fordi de tror de trenger det. Idealet om en solid og grunnfestet bedrift er erstattet med idealet om vekst. Stadig yngre folk, på full fart inn i lederstillinger, er siktet inn på ’verdier’ som er umiddelbart målbare i penger.

– Må vi drive det til et slags sammenbrudd, før vi besinner oss?
– I verste fall. Men jeg regner med at utvekstene etter hvert blir så tydelige og så klart lite lykkebringende, at det kommer sterke reaksjoner. Når verdien ligger i å løpe fortere og fortere, blir du etter hvert temmelig andpusten. Men, som jeg har sagt mange ganger, min optimisme gjelder det neste århundre, ikke dette.

– Skalaen for verdier er ikke proporsjonal med mengden av penger. Tenk på gleden ved den lille barkebåten du spikket som barn, den lille rare seilbåten du plasket rundt med – i forhold til å cruise rundt i din nyeste yacht.
– Du kan være sammen med rike mennesker og hører deres planer for sommeren – og du tenker kanskje at dette skulle du gjerne vært med på med begeistring. Men når du forhører deg nærmere, viser det seg at dette vidunderlige er nokså trivielt for den rike. På vei til en pengerikdom er det noe som blir borte, forholdet mellom innsats og livskvalitet. Det kommer noe tragisk inn. Din følsomhet er ikke intens nok til at du kan sitte på samme lille stedet det meste av sommeren. Du blir fortere lei av ting; du har kanskje en liste med tyve ting du skal oppleve. Men er du da tyve ganger så lykkelig? Du blir stadig på vei til noe annet!

– Du fikk selv som ung en liten arv som gav deg en viss frihet.
– Javisst. Men jeg ville bare ha arven som et lite fast månedlig tilskudd. Rikt liv, enkle midler – som filosof.

– Hva mener du om lønnsomhet som drivkraft i økonomien?
– I bedriftenes årsoppgjør måtte det være mulig å innarbeide en sosial faktor og en miljøfaktor – det vil si komponenter som virker gunstig for omgivelsene, og tilsvarende komponenter som vurderes negativt for omgivelsene. ’Oppgjør’ er et godt ord som må kunne brukes om noe mer enn et visst tall.

– Da trenger vi generalister, mennesker som har lært å ta inn flere faktorer i regnestykket.
– I dag er det fine muligheter for spesialister, mens vi trenger generalister mer enn noensinne. Vi trenger folk som kan tenke langs flere akser. Fortsatt har den almennkyndige familielegen lavere status og lavere lønn enn spesialisten. Jeg møter reflekterte mennesker i næringslivet som inderlig godt forstår hva jeg mener og som sier, ja det skulle vi gjerne, men vi må undersøke hvilke virkninger dette har og vi må ha en sosial opplysningsvirksomhet som belyser hvorfor.

– Vi trenger nye læresteder hvor vi kan sette nødvendig sosial status på dette, slik at en bedrift kan vokse i samfunnets bevissthet uten å vokse i utidig produksjon.
– Vi kunne få firmaer som kanskje ikke tjener all verdens penger, men som driver med noe de kan være stolte av, noe vi andre virkelig trenger. Med et regnskap som viser stigning – med mer av det som styrker planeten og mindre av det som er skadelig for planeten! Men noen næringslivsfolk sier at det går ikke, det er urealistisk.

– Andre innser at vi er på feil kurs, men vet ikke hva de skal gjøre. Kan filosofien hjelpe?
– Du trenger ikke en universitetsfilosofi, men en personlig filosofi, hvor du har stilt deg spørsmålene om hva du vil med livet og alt som følger. Og du behøver ikke artikulere det slik som fagfilosofer må. Fagfilosofer er stort sett helt uinteressert i vanlige menneskers tanker og holdninger. Hvis du greier å fremstille i normert form det som leder såkalte alminnelige mennesker, kan du også få frem noe meget raffinert. Du formulerer dine verdiprioriteringer.

– Det må være en oppgave å hjelpe mennesker til å være tilstede i verden med et litt mer bevisst forhold til sine egne normer og verdier. En filosofi som ikke er virksom i verden er på en måte tom.
– Hvor du enn er, uansett hva du driver med, trenger vi mennesker som er tydeligere i forhold til disse spørsmålene, som er kommet litt mer til klarhet over sine egne livsholdninger, som ser hva som foregår rundt seg og reflekterer over hvor mye fint de kunne utrette i sine omgivelser.

Livsviktig_liten Les mer om boken «Livsviktig».

 

Del med andre

11 Comments

  • Petter Mejlænder sier:

    Kjære Flux og Henrik
    Flott at dere holder liv i Arne og hans tenkning (og boka, som jeg faktisk er med i!). Jeg gjør det samme så ofte jeg kan. Men jeg synes det er trist på en dag som dette (1. mai) å se at dere publiserer bildet mitt uten å spørre om tillatelse og uten å kreditere meg som fotograf. Det var nok ikke det Arne mente med et rikt liv med enkle midler, at man skulle rappe åndsverk fra frilansere uten fast inntekt. Dere fortjener en passende reaksjon. Derfor sender jeg en faktura, som dere ville sluppet om dere hadde spurt først. Arne var tilhenger av raushet og at man tok bladet fra munnen når det var berettiget – og at man gjør det med et smil. Anse derfor dette som en vennlig reprimande, som ville vært ren raushet om fremgangsmåten hadde vært fair. Mvh Petter Mejlænder

    • Flux-Kari sier:

      Hei! Vi beklager så mye. Vi brukte Google bildesøk og fant bildet på en blogg uten kreditering, så vi tenkte kanskje at det var et fritt pressebilde. Da er det vel stjålet flere ganger. Vi ville selvsagt spurt og kreditert deg hvis navnet ditt fulgte med bildet da vi fant det. Mvh, Kari Bu, Flux

  • Vetle Lid sier:

    Ha, ha. For en artig kommentar over, til en så bra artikkel. skal se den er ironisk ment.

  • Bjørn sier:

    Slutt opp med den fakturaen, vær litt Arne, ikke griske og surmaget :-).

  • Sonia sier:

    Det er som å kreve betaling for plukke hvitveis i skogen!

  • Arvid Rosseland sier:

    Hei
    Eg har brukt et sitat fra artikkelen, se klippet her:
    «Hvor du enn er, uansett hva du driver med, trenger vi mennesker som er tydeligere i forhold til disse spørsmålene, som er kommet litt mer til klarhet over sine egne livsholdninger, som ser hva som foregår rundt seg og reflekterer over hvor mye fint de kunne utrette i sine omgivelser.»

    Vennligst send meg fakturaen!

  • per spildra borg sier:

    Det var jævla trist Petter Mejlænder at du tok deg tid til å ødelegge en så fin artikkel. Det sier også noe om fotografenes rett til åndverk. Det er bare å fyre løs eller???

  • Signy Norendal sier:

    Slutt å tulle, folkens, det er klart fotografen skal ha betalt for bildet sitt! Det er et helt rimelig krav, og det blei heller ikke stilt på en uvennlig måte.
    For øvrig en fin artikkel! Takk for den.

  • Anette Jakobsen sier:

    Selvfølgelig må fotografen få betalt. Han er freelancer og har jobbet for å få tatt bildet og i tillegg bildebehandlet det.
    Å være fotograf er ikke som vanlig arbeid, så han må få betalt der det er å få betalt.

    Når det er sagt så vil jeg si meg enig med Arne. Jeg og forloveden min vil flytte fra storbyen til vidda på jakt etter et enklere liv. Ironien her er at vi må spare penger for å få det til siden vi bor i Irland, men forhåpentligvis vil vi bo i finnmark på slutten av året.

    Vi er lei av stress og pengejegere, vi vil nyte naturen og fritid. Og i Norge har vi vanvittig fin natur!!!

  • Kristine T. Davidsen sier:

    Selvsagt har fotografen rett til å kreve betaling!!!!! Slutt å syte som grinete drittunger!!! Han har tatt bildet og han eier det. Ergo er han i sin fulle rett når han krever betaling for bildet. Her har noen tatt og brukt et bilde uten å spørre opphavsmann om lov, de hadde garantert funnet fotografens navn om de gadd prøve!!!! I stedet unskylder de seg med at de «trodde»…….. Det koster penger å leve i dette landet og ingen har råd til å bare gi bort arbeidet sitt gratis!!!!!

    • Frank Robert Lien sier:

      Takk for opplysningen Davidsen. Det er forøvrig så herlig å se så mange uttrykkstegn etter hverandre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>