Flux impuls

Dette gjorde at traumeofre klarte seg godt

25/11/2014
av Åse Dragland

En passiv pasientrolle kan frata mennesker det de trenger for å bli friske, skriver Åse Dragland. Her følger et utdrag fra hennes bok «Kroppens skjulte intelligens».

Ã…se_DraglandRørosNår vi er syke, går vi til legen. Det normale er så å følge legens råd. Mange har liten tro på sin egen kunnskap om funksjon og situasjon, og lytter kun til ulike spesialisters vurderinger og forslag til tiltak. Dette fungerer fortsatt godt ved behandling av akutt sykdom. Det er mer problematisk å gi gode råd når det ikke fins klare diagnoser og veldokumenterte risikofaktorer, og når man ikke kjenner pasientens hverdag og omgivelser.

En lege kan heller ikke påvirke pasienters hverdagsvaner og sette seg inn i hvilke omgivelser og forhold som spiller inn. Derfor kan løsningen på en vanskelig situasjon noen ganger bli en sykemelding. Det å være sykmeldt kan i seg selv svekke pasientens følelse av mestring. En passiv, ansvarsfraskrivende pasientrolle kan over tid føre til at tilværelsen bli fremmedgjørende og preget av manglende kontroll og ansvar. Tilliten til egne evner og troen på at man kan klare arbeidet, kan avta.

Den israelske sosiologen Aaron Antonowsky, som arbeidet ved Ben Gurion Universitetet Negev, var internasjonalt kjent og respektert. Han var sterkt kritisk til sykehusvesenets betoning av teknologi og fokus på sykdommers organiske patologi. Han var mer opptatt av menneskers opplevelse av sammenheng i livet, og hvordan dette virket inn på helsen deres.

Han intervjuet 51 personer som hadde to ting til felles. Alle hadde vært gjennom et alvorlig traume, og etter sigende klarte alle seg forbløffende godt. Et gjennomgående tema i samtalene var hvordan de så på livet sitt. Antonowsky fant tre hovedkomponenter som gikk igjen i beskrivelsene. Han kalte disse for begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.

Med begripelighet mente han i hvilken grad personene oppfattet stimuli rundt seg som forståelig, ordnet og sammenhengende – eller om det bare ble oppfattet som støy og kaotisk informasjon. En passiv holdning som at «det går sikkert bra», innebærer for eksempel ikke begripelighet. Begripelighet forutsetter at en kan bedømme virkeligheten som den faktisk er.

Antonowsky så meningsfullhet som den mest betydningsfulle av de tre komponentene. Den handler om hvor viktig det er å være deltakende i eget liv og i prosessene som former ens skjebne. Livet har innhold og verdi, og det er verdt å engasjere seg. Livet oppleves som meningsfylt og forståelig – det er til og med mening i død og lidelse. Personen velger å møte det som skjer som en utfordring, og gjøre sitt beste for å klare seg gjennom den.

Håndterbarhet innebærer en følelse av at utfordringer kan håndteres. Man har kontroll over egne ressurser. En person med en sterk følelse av håndterbarhet, føler seg ikke som offer og vil heller ikke se livet som urettferdig. Han eller hun vil tenke «dette skal jeg klare» og «dette er mulig».

Kroppens skjulte intelligensAntonowskys konklusjon er at menneskers motstandskraft beror på den enkeltes opplevelse av sammenheng – slik at livet oppleves som meningsfylt, håndterbart og forståelig.

Også professor Tor-Johan Ekeland ved Høyskolen i Volda snakker om menneskets behov for å skape struktur, sammenheng og orden. Han fremhever mening som en viktig motivasjonsfaktor for mennesket. Han påpeker at biomedisinen har lett for å se bort fra denne meningen gjennom å fragmentere helheten, bruke for enkle årsaksmodeller og neglisjere psykologisk, sosial og kulturell sammenheng.

Les mer om boken «Kroppens skjulte intelligens».

Del med andre

2 Comments

  • Inge Ås sier:

    Kan ikke være mer enig. «Kroppens skulte intelligens» kan også kalles den iboende selvhelbredende evne, som ikke bare er kropp. I over 30 år har jeg gjennom mitt virke sett hvordan mennesker som gjennoppdager en dyp indre væren også oppdager at de fra dette «sted» kan omtolke og gi mening til hendelser. Når «den indre byggemsteren» ( eller SELV som er det begrepet jeg velger å bruke) våkner, svekkes offerfokuset og vi kan bli mer med-skapende i eget liv.

    • Antonowsky har blitt sitert i mange tiår og John Dewey i ennå flere tiår. Ordene har vært der uten mange motargumenter (?) men å praktisere prinsippene synes kjempevanskelig. Vi kan alle – hver for oss (men gjerne sammen men noen andre) tenke på siste ukes eller dags aktivitet og vurdere om ikke man vil prøve å handle/si litt annerledes neste gang for at andre kan fatte interesse for prinsippene. Da lærer man også sjøl.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>