Flux impuls

Medisinstudent omtaler «Kinastudien»

10/06/2013
av Ole Andreas Stølen, medisinstudent ved UiO

Skal du velge økologisk for å unngå sprøytemidler? • Er kjemikalier i miljøet hovedårsaken til kreft? • Eller er helsen din forutbestemt av genene? • Gjør karbohydrater deg tykk? Ligger løsningen i mer protein? • Bør du passe mest på totalt fettinntak, eller er det viktigst å være forsiktig med mettet fett og transfett? • Er vitamintilskudd nødvendig? • Hva med fiskEr du usikker? Du er ikke alene!

KinaBilde

Hentet fra Sunnhetsbladet nr. 7/2012

Interessen for kosthold er større enn noen gang. Ukeblader og aviser inneholder ernæringsråd, for ikke å snakke om programmer på TV og radio der man diskuterer mat og helse. Til tross for denne overfloden av informasjon: Er du trygg på at du vet hva du bør spise for å bedre helsen din? Boka The China Study (norsk utgave: Kinastudien) gir svar på disse spørsmålene, i tillegg til mange flere.

The China Study ble utgitt i 2006, men er ikke mindre aktuell av den grunn. Stadig oppdages det noe nytt og viktig om kosthold. Det viktigste har vært kjent lenge. Bare ikke for alle. T. Colin Campbell, som har skrevet boka, har en doktorgrad i ernæring, biokjemi og mikrobiologier, og ingen smågutt innen ernæring. I nesten femti år har han vært på høyeste nivå i amerikansk helseopplysning og forskning. Han har stått for design og gjennomføring av store forskningsprosjekter og har vært med å omsette enorme mengder forskningsmateriale til konkrete helseråd fra nasjonale ekspertpaneler.

Underernæring og proteinmangel

Campbell vokste opp på en bondegård med melkekyr. Frokosten besto ofte av egg, bacon, pølse, friterte poteter og et par glass helmelk. Mye av hans tidlige karriere gikk også ut på å fremme dette kostholdet, blant annet ved å øke mulighetene for effektiv kjøttproduksjon. Noe senere var han engasjert i et prosjekt på Filippinene med underernærte barn. En del av prosjektet var å undersøke den høye forekomsten av leverkreft blant barna. Høyt inntak av aflatoksin, et muggiftstoff i blant annet peanøtter og mais, ble antatt å være den kreftfremkallende synderen, siden inntaket var langt over anbefalt nivå.

Målet med prosjektet var å sørge for et så høyt inntak av protein som mulig, spesielt fra animalske kilder, for å dekke det såkalte «proteingapet» i utviklingsland. Det var bred enighet om at underernæring og sykdom hos barn i utviklingsland skyldtes denne proteinmangelen. Men så oppdaget han en mørk sannhet: Barna som fikk i seg mest protein, hadde høyest risiko for å få leverkreft! De tilhørte de mest velstående familiene.

Animalsk protein og kreft

På den tiden dukket det opp ny og relevant kunnskap. En forskningsrapport fra India og tilsvarende studier han senere ledet på rotter i laboratoriet, ga oppsiktsvekkende resultater. Forskerne studerte to grupper rotter. Begge gruppene ble eksponert for like store doser av det høyst kreftfremkallende stoffet aflatoksin. Forskjellen bestod i mengden og typen av protein i kostholdet til rottene. Den totale kalorimengden var den samme, og rottene som fikk mindre protein, fikk isteden økt mengde karbohydrat.

I den indiske studien fikk den ene gruppen 20 prosent protein og den andre gruppen 5 prosent protein i kosten. Alle rottene i den første gruppen fikk kreft, mens ingen i 5 prosent-gruppen! Campbell gikk deretter disse resultatene nøye etter i sømmene i laboratoriet over en periode på til sammen 27 år, med solid økonomisk støtte fra blant annet Den amerikanske kreftforeningen. Da de oppnådde lignende resultater som i den indiske studien, endret de dosen med aflatoksin slik at denne var ulik mellom de to gruppene.

Men kreftveksten var nesten utelukkende forbundet med proteinandelen i kostholdet. Høy proteinandel var forbundet med sterk vekst, uavhengig av hvor mye aflatoksin rottene spiste. Ved å endre proteinandelen innen én gruppe rotter mellom 20 og 5 prosent, kunne man tilnærmet slå på og av kreftveksten som en lysbryter slår på og av lyset. Først når proteinandelen oversteg ca. 10-12 prosent, som er tilstrekkelig for optimal kroppsvekst, økte veksten av kreftceller dramatisk. Aflatoksin hadde kun kreftfremkallende effekt ved et kosthold med høy andel protein!

Planteprotein og kreft

I alle disse forsøkene bestod proteinkilden av melkeproteinet kasein, som utgjør 87 prosent av proteinet i kumelk. Derfor testet man også forskjellige typer planteproteiner som gluten og soya. Men disse stimulerte ikke veksten av kreftceller slik melkeproteinet gjorde, selv ikke ved de høyeste dosene. Campbell og hans forskergruppe gjorde tilsvarende forsøk med hepatitt B-virus, som også kan fremkalle leverkreft, og fikk de samme resultatene.

En annen studie viste også at økt inntak av kasein fremmet utvikling av brystkreft hos rotter som hadde blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer spesifikke for denne kreftformen. Sammen med flere andre studier viser disse resultatene at ernæring er en mye viktigere faktor i forebygging av kreftutvikling enn kreftfremkallende stoffer i miljøet. Protein fra vegetabilske kilder er langt å foretrekke framfor animalsk protein som kasein, som tydelig fremmer utvikling av kreftceller.

Lærdommer fra Kina

Bokas navn, The China Study, tar utgangspunkt i et omfattende forskningsprosjekt på ernæring som Campbell var prosjektleder for i Kina. Sammen med en stor gruppe anerkjente forskere fra USA og Kina, organiserte han prosjektet som er blitt kjent for å være den mest omfattende studien av ernæring som noensinne er gjennomført.

The New York Times omtalte den som «epidemiologiens Grand Prix». Den inkluderte 2 400 fylker over hele Kina, forekomst av en rekke sykdommer typiske for fattige og rike land, flere hundre kostholds- og helsevariabler, spørreundersøkelser, blodprøver, urinprøver, direkte kartleggning av matinntak og analyse av mat fra lokale markeder. Prosjektet bød på en unik mulighet for å studere helserelaterte effekter av et hovedsakelig plantebasert kosthold. I tillegg hadde befolkningen en nokså lik genetisk bakgrunn.

I USA kommer 15-16 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og minst 80 prosent av dette kommer fra animalsk mat. I Kina kommer 9-10 prosent av totalt kaloriinntak fra protein, og kun 10 prosent av dette er fra animalske kilder. Kineserne har i tillegg mye høyere kaloriinntak, mindre fett, mer fiber og mye mer jern i kosten enn amerikanerne. Variasjonen i spisevaner og sykdomsforekomst i Kina er likevel stor, noe som gir en nødvendig forutsetning for sammenligning. I vesten sammenlignes nesten alltid kosthold som inneholder mye animalsk mat, med kosthold som inneholder veldig mye animalsk mat. I The China Study sammenlignet man kosthold som inneholdt mye plantebasert mat med kosthold som inneholdt veldig mye plantebasert mat.

Trygt kolesterol?

Kolesterolnivået i blodet viste seg å være en av de aller tydeligste risikofaktorer for typiske vestlige sykdommer. Selv ved kolesterolnivåer som er langt innenfor det som anses som «trygt» i vesten, var kolesteroløkning i blodet forbundet med høyere forekomst av hjertesykdom, kreft og andre vestlige sykdommer! Kreftformene der denne sammenhengen ble påvist, var kreft i lever, endetarm, tykktarm, lunge, bryst, hjerne, mage, spiserør og blodkreft.

Kolesterol i kosten finnes kun i animalsk mat. Resultatene fra Kina viste at animalsk mat var forbundet med økt mengde kolesterol i blodet. Dette inkluderte kjøtt, melk, egg, fisk, fett og animalsk protein. Animalsk protein er faktisk mer «effektiv» i å øke blodkolesterolet enn inntak av mettet fett og kolesterol! Plantebasert mat hadde den motsatte effekten på blodkolesterolet, nemlig et redusert nivå. Det er viktig å huske på at denne effekten var tydelig til tross for at det i gjennomsnitt er et svært lavt inntak av animalsk mat i Kina sammenlignet med vesten.

Når det gjelder brystkreft hos kvinner, finnes det flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for denne kreftformen: Lav alder ved første menstruasjon, høyt blodkolesterol, sen menopause og høyt nivå av kvinnelige kjønnshormoner. Resultatene fra Kina viste at alle disse faktorene er forbundet med høyt inntak av animalsk mat.

The China Study viste også at høyt inntak av fiber (som kun finnes i plantebasert mat) var forbundet med høyere jernlagre, høyere blodprosent og lavere risiko for kreft i endetarm og tykktarm. Antioksidanter hadde også gunstig påvirkning på en lang rekke sykdommer, i naturlig form riktignok, ikke som tilskudd! I tillegg viste det seg at et plantebasert kosthold er særdeles gunstig for å opprettholde en optimal kroppsvekt, sammenlignet med et kosthold med mye animalsk mat.

Hjertesykdom

Campbells bok inneholder egne kapitler om hver av de viktigste sykdomsgruppene som rammer oss. Han tar for seg store deler av forskningen som er gjort innen det aktuelle emnet. 40 prosent av alle amerikanere vil miste livet på grunn av funksjonssvikt i hjertet og/eller i sirkulasjonssystemet. Hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt tar livet av flere mennesker enn noen annen sykdom eller skade. Kirurgi, medikamenter, elektroniske apparater og nye diagnostiske muligheter har i lang tid stjålet søkelyset fra det Campbell mener er roten til problemene: kostholdet. Bypassoperasjon og utblokking av kransarteriene til hjertet helbreder ikke sykdommen, de bare utsetter problemene, i beste fall!

Studier på pasienter gjort av spesielt Caldwell B. Esselstyn, jr., og Dean Ornish, viser at hjertesykdom kan forebygges og til og med reverseres. Hjertesyke pasienter som hadde gjennomgått flere tilfeller av hjerteinfarkt, angina (brystsmerter), slag og hjerteoperasjoner, ble satt på et primært plantebasert kost hold uten bruk av medisiner. Etter kort tid begynte kolesterolet å synke markant, brystsmerter forsvant og røntgenbilder viste at kransarteriene til hjertet åpnet seg mer og mer. En liten utviding av en slik arterie vil øke blodstrømmen betydelig. I den ene studien oppstod det ikke ett eneste nytt tilfelle av hjertesykdom i gruppen i løpet av de elleve årene studien varte.

Til sammenligning vil et typisk kosthold som anbefales av helsemyndigheter ofte føre til videre utvikling av sykdommen. 35 prosent av hjerteinfarkter i USA rammer mennesker som har et blodkolesterol mellom ca. 4 og 5 mmol/L, det vil si innenfor anbefalt nivå som er under 5 mmol/L. Et virkelig trygt kolesterolnivå er derimot under 3,8 mmol/L, skriver Campbell.

Type 2 diabetes

Forekomsten av type 2 diabetes har økt dramatisk de siste tiårene. I tillegg til at sykdommen kan være svært upraktisk å leve med, kan den føre til alvorlige komplikasjoner på lang sikt. Det vil si hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, synstap, nyresykdom, sykdom i nervesystemet, tap av tenner med mer. Også denne sykdommen er åpenbart forbundet med en usunn livsstil og et høyt inntak av mat fra animalske kilder.

Japansk-amerikanske menn i staten Washington som var barn av japanske immigranter til USA, viste seg i en studie å ha fire ganger høyere forekomst av diabetes sammenlignet med jevngamle menn i Japan. Deres genetiske bakgrunn var identisk. Mennene som fikk diabetes var de som spiste mest animalsk protein, animalsk fett og mest kolesterol. Store mengder forskning viser det samme resultatet. Et kosthold bestående av mye fiber, uraffinerte karbohydrater og plantebasert mat beskytter mot diabetes, mens et høy fett-, høy protein- animalsk basert kosthold fremmer diabetesutvikling.

James Anderson studerte effekten av et primært plantebasert kosthold på en gruppe pasienter med insulinkrevende type 2 diabetes. Etter kun tre uker med denne maten sank kolesterolnivået kolesterolnivået dramatisk, og 24 av 25 pasienter kunne slutte med insulininjeksjoner! Resultatene viser at type 2 diabetes kan forebygges og reverseres totalt. Det kan virke upraktisk å gi opp animalske matvarer, men hvor praktisk er det å være overvektig, ha diabetes og ta insulin flere ganger daglig, for ikke å glemme alle komplikasjonene?

Autoimmune sykdommer

Ved autoimmune sykdommer har kroppens immunforsvar «løpt løpsk», og kroppen angriper systematisk seg selv. Blant de vanligste autoimmune sykdommene er stoffskiftesykdommer, leddgikt, vitiligo (hudsykdom som gjør at pigmentene i huden flekkvis forsvinner), nyresykdom, MS og type I diabetes. Alle disse har lignende sykdomsmekanismer, og ofte har én person flere autoimmune sykdommer. En av de fundamentale mekanismene går ut på at enkelte av de fremmede stoffene immunforsvaret vårt angriper, som virus eller fremmede kostproteiner, ligner på våre egne celler. I noen tilfeller kan da immunforsvaret angripe alt som ligner på disse fremmede stoffene i kroppen vår. Studier har vist en klar sammenheng mellom høyt inntak av melkeprotein og høy forekomst av blant annet MS og type

I diabetes, og mye tyder på at det er en årsakssammenheng. Ved både MS og type I diabetes har et mest mulig plantebasert kosthold også vist seg å ha særdeles gunstig effekt ved å dempe sykdomsutviklingen. Boka inneholder også egne kapitler om overvekt, kreft og sykdommer i skjelettet, nyrene, øynene og hjernen.

Konkrete helseråd

KINAstudien-300dpiTo egne kapitler tar for seg prinsipper for sunne mat- og helsevaner. Der skriver Campbell blant annet at det eneste tilskuddet man bør ta dersom man følger et primært plantebasert kosthold, er vitamin B12. Inntak av vitamin D er også nødvendig å passe på, men selv om dette er ekstra viktig når man ikke har animalske innslag i kosten, gjelder rådet uansett kosthold.

Du lurer kanskje på i hvor stor grad kostholdet bør være plantebasert? På dette spørsmålet svarer Campbell at jo færre innslag det er av animalske matvarer i kostholdet, jo gunstigere er det. Selv svært få innslag av animalske matvarer slår mer negativt ut på helsen, sammenlignet med et totalt plantebasert kosthold. I tillegg bør kostholdet være godt planlagt, variert og uten raffinerte karbohydrater. Til sist i boka er det flere kapitler om helsepolitikk og fallgruver man bør være oppmerksom på innen forskning på ernæring.

Ole Andreas Stølen

Del med andre

3 Comments

  • Dette er livsviktig kunnskap for de som er opptatt av sin helse. Bare det faktum att COCOSOLJE.COM SENKER KOLESTROLET OG opner kransearteriene rundt hjertet og dermed minsker risikoen for hjerteinfarkt dramatisk, burde få en bjelle til å ringe for mange.

  • Pearl sier:

    I see a lot of interesting articles on your page. You have to spend a
    lot of time writing, i know how to save you a lot of work, there is a tool that creates unique, SEO friendly articles in couple of minutes, just search in google
    – k2 unlimited content

  • Kurt-Ove Johnsen sier:

    The China study is debunked.

    T. Collin Campbell was a raw vegan for a decade. I believe Campbell was influenced by his own expectations about animal protein and disease, leading him to seek out specific correlations in the China Study data (and elsewhere) to confirm his predictions.

    I tracked down a copy of the original China Study data, and I’ve spent a great deal of time analyzing the correlations and crunching numbers. Mainly I focused on seeing whether animal foods were as closely linked to disease as Campbell insinuated. Of course, they aren’t. Not by a long shot. So I posted all the data and information I accumulated, along with numerous graphs, on my blog.

    I also just finished a lengthy critique of Campbell’s book where I put all of the above info in one place.
    One thing you’ll never hear Campbell mention, nor have I seen other China Study skeptics come across, is the health of one unique county in China called Tuoli. Unlike the rest of China, the Tuoli ate 40% of their diet as fat, ate 134 grams of animal protein per day (twice as much as the average American), and rarely ate vegetables or other plant foods. According to the China Study data, these people were extremely healthy with low rates of cancers and heart disease… healthier, in fact, than many of the counties that were nearly vegan. (No big shocker there, but it’s something Campbell completely ignores.)
    That’s from Denise Minger, of Raw Food SOS blog.
    Here are the links.

    Meta link, The China Study: http://rawfoodsos.com/the-china-study/

    There are a number of articles dealing with the actual raw data, graphs, great commentary. Please browse and/or study each one.

    Finally, here is the link that sums it all up, a 9,000 word masterpiece, The China Study: Fact or Fallacy. I’ll quote from the summary.

    Apart from his cherry-picked references for other studies (some of which don’t back up the claims he cites them for), Campbell’s strongest arguments against animal foods hinge heavily on:

    1. Associations between cholesterol and disease, and

    2. His discoveries regarding casein and cancer.

    For #1, it seems Campbell never took the critical step of accounting for other disease-causing variables that tend to cluster with higher-cholesterol counties in the China Study—variables like schistosomiasis infection, industrial work hazards, increased hepatitis B infection, and other non-nutritional factors spurring chronic conditions. Areas with lower cholesterol, by contrast, tended to have fewer non-dietary risk factors, giving them an automatic advantage for preventing most cancers and heart disease. (The health threats in the lower-cholesterol areas were more related to poor living conditions, leading to greater rates of tuberculosis, pneumonia, intestinal obstruction, and so forth.)

    Even if the correlations with cholesterol did remain after adjusting for these risk factors, it takes a profound leap in logic to link animal products with disease by way of blood cholesterol when the animal products themselves don’t correlate with those diseases. If all three of these variables rose in unison, then hypotheses about animal foods raising disease risk via cholesterol could be justified. Yet the China Study data speaks for itself: Animal protein doesn’t correspond with more disease, even in the highest animal food-eating counties—such as Tuoli, whose citizens chow down on 134 grams of animal protein per day.

    Nor is the link between animal food consumption and cholesterol levels always as strong as Campbell implies. For instance, despite eating such massive amounts of animal foods, Tuoli county had the same average cholesterol level as the near-vegan Shanyang county, and a had a slightly lower cholesterol than another near-vegan county called Taixing. (Both Shanyang and Taixing consumed less than 1 gram of animal protein per day, on average.) Clearly, the relationship between animal food consumption and blood cholesterol isn’t always linear, and other factors play a role in raising or lowering levels.

    For #2, Campbell’s discoveries with casein and cancer, his work is no doubt revelatory. I give him props for dedicating so much of his life to a field of disease research that wasn’t always well-received by the scientific community, and for pursuing so ardently the link between nutrition and health. Unfortunately, Campbell projects the results of his casein-cancer research onto all animal protein—a leap he does not justify with evidence or even sound logic.

    As ample literature indicates, other forms of animal protein—particularly whey, another component of milk—may have strong anti-cancer properties. Some studies have examined the effect of whey and casein, side-by-side, on tumor growth and cancer, showing in nearly all cases that these two proteins have dramatically different effects on tumorigenesis (with whey being protective). A study Campbell helped conduct with one of his grad students in the 1980s showed that the cancer-promoting abilities of fish protein depended on what type of fat is consumed alongside it. The relationship between animal protein and cancer is obviously complex, situationally dependent, and bound with other substances found in animal foods—making it impossible extrapolate anything universal from a link between isolated casein and cancer.

    On page 106 of his book, Campbell makes a statement I wholeheartedly agree with:

    Everything in food works together to create health or disease. The more we think that a single chemical characterizes a whole food, the more we stray into idiocy.

    It seems ironic that Campbell censures reductionism in nutritional science, yet uses that very reductionism to condemn an entire class of foods (animal products) based on the behavior of one substance in isolation (casein).
    In sum, “The China Study” is a compelling collection of carefully chosen data. Unfortunately for both health seekers and the scientific community, Campbell appears to exclude relevant information when it indicts plant foods as causative of disease, or when it shows potential benefits for animal products. This presents readers with a strongly misleading interpretation of the original China Study data, as well as a slanted perspective of nutritional research from other arenas (including some that Campbell himself conducted).

    In rebuttals to previous criticism on “The China Study,” Campbell seems to use his curriculum vitae as reason his word should be trusted above that of his critics. His education and experience is no doubt impressive, but the “Trust me, I’m a scientist” argument is a profoundly weak one. It doesn’t require a PhD to be a critical thinker, nor does a laundry list of credentials prevent a person from falling victim to biased thinking.

    Ultimately, I believe Campbell was influenced by his own expectations about animal protein and disease, leading him to seek out specific correlations in the China Study data (and elsewhere) to confirm his predictions.

    It’s no surprise “The China Study” has been so widely embraced within the vegan and vegetarian community: It says point-blank what any vegan wants to hear—that there’s scientific rationale for avoiding all animal foods. That even small amounts of animal protein are harmful. That an ethical ideal can be completely wed with health. These are exciting things to hear for anyone trying to justify a plant-only diet, and it’s for this reason I believe “The China Study” has not received as much critical analysis as it deserves, especially from some of the great thinkers in the vegetarian world. Hopefully this critique has shed some light on the book’s problems and will lead others to examine the data for themselves.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>