Flux impuls

SolaRoof – en smakfull oppfinnelse

12/03/2013
av Kari Bu og Jarle Fagerheim

Richard Nelson er en kanadisk oppfinner som delvis bor i Oslo. Hele livet har han spekulert på hvordan mat kan produseres med effektiv bruk av solenergi. Svaret er en boblende bevegelse.

RickAtEdenEt vanlig drivhus har et stort problem. Det blir lett for varmt når sola står på. Plantene trenger lyset, men for mye varme tar knekken på dem. Altså må vi lufte. Da finner skadedyr veien inn, og det blir umulig å pumpe CO2 inn i huset uten at det fyker ut igjen. Men planter trives godt med CO2, som får dem til å vokse fortere. Dessuten trenger vi å bli kvitt CO2 fra atmosfæren.

Nelson har utviklet et drivhus som slipper inn nok lys uten å slippe inn for mye varme. Teknologien kallesSolaRoof. Drivhuset lages av et gjennomsiktig materiale, for eksempel plast. Tak og vegger består av to lag med et metertykt hulrom imellom. I hulrommet plasseres enkle boblemaskiner som pumper det fullt av såpebobler på få minutter. Poenget er at skummet isolerer svært godt. Væsken lagrer solenergien.

Om vinteren kan SolaRoof holde opptil 50 grader varmere temperatur inne enn ute. Det er lett å justere «skylaget» med programvare, og det slipper inn hele spekteret av lys som planter bruker for å gro. Bare varmestrålingen sperres ute. Drivhuset trenger ikke lufting, så vi kan hente inn de insektene vi vil ha og unngå resten. Vanntapet er minimalt, fordi vannet resirkuleres i det lukkede systemet. Tak og vegger kan deles inn i ulike seksjoner med ulik mengde bobler. Ulike kjemikalier kan gjøre boblene gjennomsiktige eller ikke. Om sommeren vil vi skjerme for sola, om vinteren vil vi slippe inn mest mulig lys for å holde varmen oppe.

lindumSolaRoof-teknologien er foreløpig lite finpusset, men potensialet er stort. På Lindum gjenvinningsstasjon i Drammen er det bygd en demonstrasjonsmodell. I januar i år kunne Lindum presentere ferske jordbær fra drivhuset. De var produsert i kompostert bark, uten annen varmetilførsel enn vekstlysene. Et tykt lag såpeskum var alt som skilte bærene fra vinteren.

«Dette er noe av det beste jeg har smakt av jordbær!» sa Pål Smits, administrerende direktør ved Lindum AS.

Med prosjektmidler fra EU skal Lindum utvikle en kommersiell løsning for bærekraftig produksjon av mat i drivhus. Biologisk avfall produserer næringsstoffer. Under plasttaket skapes små, bærekraftige økosystemer.

Richard Nelson har patentert SolaRoof som åpen kildekode. Det betyr at all informasjon skal deles, og at bruken er gratis for private og humanitære formål. For å bruke teknologien kommersielt, må du betale ti prosent av inntektene dine til et fond for utbredelse av SolaRoof i utviklingsland. Tegninger og instruksjoner ligger fritt tilgjengelig på nett for den som vil bygge selv.

«Dette er ikke bare teknologi, det er en bevegelse,» sa Nelson da vi møtte ham i Hurdal økolandsby sommeren 2011. «Vi trenger kunnskapssystemer som ikke utnytter folk, men skaper uavhengige mennesker. Slik får vi motstandsdyktige samfunn som ikke ødelegges av kriger og naturkatastrofer. Med ny teknologi kan folk produsere sin egen mat og energi. NASA har funnet ut at en person trenger 20 kvadratmeter dyrkingsareal for å bli selvforsynt med mat. Den kommersielle matvarekjeden ødelegger jord, utnytter folk og krever transport over lange avstander.»

Oppfinneren har store visjoner. Den største er kanskje å fylle drivhusene med alger, for så å pumpe husene fulle av CO2. Alger omdanner karbondioksidet til en form for bio-olje. Slik kan vi trekke CO2 ut av atmosfæren og få et lager av brennstoff som kan brukes i forsvarlig takt – eventuelt med nye metoder som gir mindre utslipp.

Vi kan også tenke oss SolaRoof plassert utenpå et bolighus. I fremtiden får vi kanskje se en vegg av skum rundt vanlige hus. I så fall kan vi lage behagelig sommer både på terrassen og inne, uten at det koster noe særlig. Boblene i SolaRoof-teknologien kan styres av software så vi får ønsket temperatur. Bolighuset får minimalt isoleringsbehov. Hvis vi ikke vil flytte, kan vi sette drivhuset utenpå det huset vi har. Da er det bare å krysse fingrene for at naboer og myndigheter ikke tar til motmæle.

Ideer som kan forandre verden
Synes du dette var en god idé? Artikkelforfatterne har utgitt en e-bok med mange flere praktiske ideer for samfunn og miljø.
Les mer om boken her.

Del med andre

1 Comment

1 Trackback or Pingback

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>