Flux impuls

Vi kan forandre vår egen hjerne

17/02/2011
av Kari Bu

Siden 1998 er vår forståelse av hjernen radikalt forandret. Det sa psykiater Jan Sunder Halvorsen i et foredrag på Zen Bok & Musikk i februar.

Før trodde vi at menneskets hjerne sluttet å vokse tidlig i 20-årene. Nå vet vi at hjernen vokser hver dag, alt etter hvordan den påvirkes. Dermed kan vi «omprogrammere» oss selv. Fenomenet kalles nevroplastisitet og er en relativt ny vitenskapsgren.

Jeffrey M. Schwartz forsker på dette ved UCLA. Tidlig på 90-tallet hadde han et forsøk med tvangsnevrotikere, som lider av OCD (Obsessive-compulsive disorder). Jan Sunder Halvorsen forteller:

— Han foretok en PET Scan av hjernen deres, og påviste en feilkobling i det limbiske systemet i mellomhjernen. Han laget et treningsprogram som ga utrolige resultater. En ny PET Scan viste at hjernen nå så normal ut. Schwartz kaller det mental force når pasientene forandrer sin egen hjerne. Tidligere trodde man at det nesten var umulig å helbrede disse pasientene.

Richard Davidson er hjerneforsker ved University of Wisconsin. Han har forsket på tibetanske lamaer som har meditert i mange år. Deres hjerne skiller seg fra hjernen til folk som ikke har meditert.

— I den fremre venstre pannelapp har de hjernekjerner som er betydelig forstørret. Ulike deler av hjernen kommunisserer bedre med hverandre.

I tibetansk buddhisme og andre mysterietradisjoner er bevisstheten en kreativ kraft som kan påvirke materien. Det er et ganske annet syn enn vestlig vitenskap har hatt.

— Det interessante er at vår vitenskap nå kan bekrefte synet fra mysterietradisjonene, sier Halvorsen.

Dalai Lama har skjønt at vestlig vitenskap og tibetansk buddhisme kan befrukte hverandre. I 1987 dannet han Mind and Life Institute, en gruppe av lamaer og vitenskapsfolk som møtes. Ut fra dette er det opprettet et stort forskningsinsitutt, Santa Barbara Institute for Consciousness Studies, som finansieres av UCLA og University of Berkley.

— Her har de et forskningsprosjekt for å behandle ADHD med meditasjon. Skaper vi meditative miljøer for barna, trenger vi ikke amfetamin og slike medikamenter. Vi trenger en lærer som har lært meditasjon og kan bringe teknikkene inn i undervisningen, sier Halvorsen.

Han besøkte selv barnehager i Oslo den gang ADHD begynte å bli kjent. Da ble det kalt hyperkinesi, og man spurte seg om barna trengte medisin.

— Dette var barn som hadde masse energi. De visste ikke hvor de skulle gjøre av alle kreftene sine. De hadde det også vanskelig der de kom fra. De fleste var aldri blitt skikkelig møtt. Jeg så aldri barn som trengte medisiner.

Tibetansk buddhisme knytter mental helse til oppmerksomhetsfunksjonen. For å oppnå mental balanse, må vi kunne feste oppmerksomheten. Denne evnen har sunket drastisk de siste ti årene, særlig hos unge mennesker, viser en britisk undersøkelse.

— Hvordan skal vi forstå dette? Vi må se på eksplosjonen i mengden av stimuli rundt oss. Det forandrer hjernen vår. Som botemiddel kan meditasjon styrke og stabilisere oppmerksomheten.

Jan Sunder Halvorsen har utgitt boken Mennesket: maskin eller mysterium? på Flux forlag.

Hør hele foredraget

Del med andre

1 Trackback or Pingback

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>